Solcellepanel til viltfôrautomat: dimensjoneringsguide

Du har kjørt i to timer for å sjekke fôrautomaten, og batteriet er tomt. Sprederplaten har ikke beveget seg på en uke. Kornet du fylte på ligger urørt i beholderen fordi det forseglede 6V-blybatteriet ga opp en gang rundt tirsdag.

Dette er den vanligste frustrasjonen blant jegere som bruker tidsstyrte fôrautomater på avsidesliggende viltåkere. Motoren går bare i 5–15 sekunder per fôringssyklus, 1–4 ganger daglig — nesten ingenting i energiforbruk. Men et forseglet 6V-blybatteri (SLA) som tappes litt hver dag uten mulighet for lading, tømmes raskere enn de fleste tror. Særlig om høsten og vinteren når du faktisk trenger at fôrautomaten fungerer.

Et lite solcellepanel løser dette permanent. Men «lite» må fortsatt ha riktig dimensjon og — det er her mange brenner i stykker elektronikken — riktig spenning.

Hvor mye strøm bruker en fôrautomat egentlig?

Mindre enn du tror. En tidsstyrt fôrautomat driver en motor som sprer fôret. Elektrisk ser det slik ut:

Det daglige energitallet ser lite ut — og det er det. Et enkelt AA-batteri rommer omtrent 3 Wh. Problemet er ikke motoren. Det er den langsomme selvutladingen i SLA-batteriet som står i en metallkasse i skogen, pluss tidsstyringen som trekker hvilestrøm 24/7. Gjennom uker summerer disse milliamperne seg opp.

Et 6V 4.5Ah SLA-batteri inneholder rundt 27 Wh. Hvis fôrautomaten trekker 1 Wh/dag fra motoren pluss 0.3 Wh/dag i hvileforbruk, tar det omtrent 20 dager før batterispenningen faller for lavt til å drive motoren pålitelig. Legg til kuldegrader (SLA-batterier mister 30–50% kapasitet under frysepunktet), og du ser på 10–14 dager i en kald november i Michigan.

Dimensjonering av panelet: Tilpass spenningen, deretter effekten

Her gjør de fleste feil, og det lønner seg å være nøyaktig ettersom feil panel kan ødelegge fôrautomaten din.

Spenningen må stemme

En 6V fôrautomat krever et 6V solcellepanel. En 12V fôrautomat krever et 12V-panel.

Dette er ikke valgfritt. Vi har sett skadene fra oppsett med feil spenning — noen kobler en 6V fôrautomat til et 12V-panel i den tro at «høyere spenning gir raskere lading», og resultatet er et svidd kretskort. Et 12V-panel i direkte sollys leverer 18–21V i tomgangsspenning. Sender du det inn i et 6V-system uten solcelleregulator, må du kjøpe ny fôrautomat.

Det samme gjelder motsatt vei: Et 6V-panel koblet til et 12V-batteri vil ikke lade det. Panelets spenning må overstige batterispenningen med en viss margin (1–2V) for å presse strøm inn. Et 6V-panel når maksimalt rundt 7.5V tomgangsspenning — ikke på langt nær nok til å lade et 12V-batteri som krever 13.5–14.4V.

Hurtigoversikt:

Hvorfor 2–4W for en 6V fôrautomat?

Fôrautomaten bruker kanskje 1–2 Wh per dag. Et 3W-panel produserer 9 Wh i løpet av 3 timer med brukbart sollys. Det er 4–9 ganger det daglige forbruket — noe som høres ut som massiv overdimensjonering helt til du tar hensyn til virkelige forhold.

Virkeligheten innebærer:

• Trekroner og løvverk. Fôrautomaten står i skogen, ikke på et åpent jorde. Under trekroner faller brukbart direkte sollys til 2–3 timer selv om sommeren. Om høsten med delvis løvfall kan det være snakk om 1–2 timer med spredt sollys.
• Panelvinkel. De fleste paneler montert direkte på fôrautomaten ligger nesten flatt på beholderlokket. En suboptimal vinkel reduserer produksjonen med 20–30% sammenlignet med å vinkle panelet mot solen.
• Årstid. Jaktsesongen er høst og vinter. Kortere dager, lavere solhøyde og mer skydekke. Desember i Midtvesten gir halvparten av solenergien sammenlignet med juli.
• Tilsmussing av panelet. Støv, pollen og fugleskitt. Ingen vasker et solcellepanel montert på en fôrautomat langt inne i terrenget.

Det betyr at 3W-panelet som gir 9 Wh under ideelle forhold, i praksis kanskje bare leverer 2–4 Wh på en overskyet oktoberdag under skogkalesjen. Det er fortsatt nok — men uten stor margin. Å velge 4W gir deg bufferen du trenger for å opprettholde ladningen gjennom flere dager på rad med gråvær.

For 12V fôrautomater oppskaleres effekten proporsjonalt: 4–8W. De større fôrautomatene med 12V-motor har ofte tyngre mateskruer eller større sprederplater, slik at motorstrømmen ligger i det øvre sjiktet.

Hva med laderegulatorer?

De fleste dedikerte solcellepaneler til fôrautomater i området 2–5W leveres med en integrert sperrediode og er konstruert for direkte vedlikeholdslading uten en separat regulator. Ved så lave effekter er faren for overlading av et 6V SLA-batteri minimal — ladestrømmen er lav nok til at batteriet absorberer den.

Dersom du benytter et større panel (6W+) eller et standardpanel som ikke er spesialkonstruert for fôrautomater, bør du koble til en ledningsmontert solcelleregulator eller som et minimum en sperrediode for å hindre returstrøm om natten (at batteriet lades ut tilbake gjennom panelet når det er mørkt).

Fordelen med flerspenning

Her blir det praktisk. De færreste jegere har bare en fôrautomat stående i terrenget. Viltkamera (vanligvis 6V fra 4×AA eller 12V fra 8×AA), fôrautomater og kanskje belysning i jaktskjulet. Hver enhet krever ulik spenning.

Å kjøpe et eget dedikert panel til hver komponent betyr å frakte flere ulike paneler ut i terrenget, hver med sine egne festeløsninger. Det medfører økte kostnader og unødvendig plunder.

Vårt 4W flerspenningspanel ($42.90) leverer 5V, 6V, 9V eller 12V — valgbart med en bryter. Ett panel som driver 6V-fôrautomaten denne sesongen, og 12V-viltkameraet neste sesong. 8W-versjonen ($52.40) er det rette valget dersom du driver en 12V fôrautomat eller trenger lading under tett skogdekke der et 4W-panel blir i snaueste laget.

Montering av solcellepanel på fôrautomaten

De fleste spredere eller tyngdekraftstyrte fôrautomater har et flatt eller svakt skråstilt lokk på fôrbeholderen. Det er det naturlige monteringsstedet, og det fungerer — med visse forbehold.

Fordeler med montering på lokket:

• Ingen ekstra festebraketter nødvendig (strips eller selvborende skruer gjennom monteringshullene)
• Panelet følger med fôrautomaten når du flytter den
• Fôrbeholderen skygger for panelet nedenfra, noe som reduserer varmeutvikling

Ulemper med montering på lokket:

• Nesten flat vinkel reduserer effekten med 20–30%
• Panelet tildekkes når du åpner lokket for å fylle på fôr
• Beholderens diameter setter en grense for panelstørrelsen

Alternativ montering i tre:
Fest panelet på et tre i nærheten med en universell brakett eller jekkestropper, vinklet mot sør. Strekk kabelen ned til fôrautomatens batterikasse. Dette hever panelet over fôrautomaten og lar deg stille inn optimal vinkel. Avveiningen er at du trenger 10–15 fot med kabel, og panelet blir stående igjen dersom du flytter fôrautomaten.

Kamuflasje

Hjortevilt bryr seg ikke om solcellepanelet ditt. Men det kan andre jegere gjøre. Dersom fôrautomaten står på offentlig grunn eller et delt leieareal, vil et blankt, synlig panel avsløre plasseringen. Alternativer:

• Spray panelrammen og kablingen med kamuflasjemaling (ikke lakk glass- eller celleoverflaten)
• Bruk et kamuflasjetrekk i stoff som dekker alt unntatt det aktive cellearealet
• Monter panelet bak buskas eller vinklet bort fra stier

Dimensjonering for jaktsesongen

Beregningene som holder i juni, svikter i november. Her er grunnen:

Et 2W-panel som holdt fôrautomaten i drift hele sommeren, vil komme til kort i oktober. Kombinasjonen av kortere dager, lav solhøyde, nakne trær som likevel sperrer og sprer dagslyset, samt kuldesvekkede batterier, betyr at den reelle ladeeffekten halveres.

Tommelfingerregel: Dimensjoner panelet for vinterforhold, ikke for sommeren. Hvis 2W fungerer i juli, bør du velge 4W for november. Jakter du kun i én sesong, dimensjonerer du direkte etter den.

Sammenligning av vanlige solcelleløsninger for fôrautomater

Standardløsningene fungerer greit dersom du kun har én 6V fôrautomat og ingenting annet. Paneler med fast spenning låser deg imidlertid til ett enkelt system. Flerspenningsmodellen koster litt mer i innkjøp, men erstatter 2–3 dedikerte paneler i utstyret ditt.

Sjekkliste for installasjon

1. Bekreft spenningen på batteriet i fôrautomaten. Åpne batteriboksen. Les av merkingen på batteriet. 6V og 12V SLA-batterier ser til forveksling like ut utvendig — etiketten er den eneste sikre indikasjonen.
2. Still inn panelet på riktig spenning. Hvis du benytter et flerspenningspanel, må du dobbeltsjekke bryterposisjonen. Å bomme her er den dyreste feilen du kan gjøre.
3. Koble til med riktig polaritet. Rød til pluss, svart til minus. De fleste batteripoler på fôrautomater er fargekodet eller merket med +/−.
4. Monter panelet vendt mot sør (på den nordlige halvkule). Selv en grov sørlig retning gir 15–25% bedre produksjon enn flat montering.
5. Sjekk for skygger fra trær. Gå over plassen midt på dagen. Hvis panelets plassering ligger i full skygge klokken 12, flytter du det. Selv en enkelt gren som kaster skygge over cellene kan kutte effekten med 50% eller mer — solcellene i et panel er seriekoblet, så én skyggelagt celle drar ned hele strengen.
6. Sikre all kabling. Ekorn gnager på ledninger. Bruk kabelbeskyttelse / splittrør eller trekk kabelen gjennom PVC-rør mellom panelet og batterikassen.

Oppsummering

En fôrautomat krever nesten ikke energi — men den trenger noe, jevnt og trutt gjennom hele sesongen. Et tilpasset solcellepanel gjør turen ut i skogen fra en «bytte batteri annenhver uke»-plikt til et selvgående system.

Match spenningen (6V fôrautomat = 6V panel, ingen unntak), dimensjoner for vinterforhold (dobbelt av hva sommerberegningen tilsier), og monter der panelet får minst 2 timer med direkte sollys.

Trenger du et panel med en spesiell kontakt for fôrautomaten din, eller ønsker du å forsyne flere enheter fra ett panel? Ta kontakt med oppsettet ditt — vi har spesifisert solcelleløsninger for alt fra enkeltstående fôrautomater til komplette viltåkersystemer.